Møt vår tidligere student Esra Düzen!
Esra Düzen (f. 1983) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun er en tverrfaglig kunstner med en praksis som utforsker røttene til fremmedgjøring i dagens samfunn. Hun undersøker hvordan frakobling fra forfedres kunnskap, myter, historie og natur forstyrrer vår følelse av tilhørighet og sammenheng. Hennes visuelle språk bygger på forfedrenes metoder for å få tilgang til ikke-ordinære bevissthetstilstander og forstå eksistensen som syklisk snarere enn lineær.
Vi stilte Esra tre spørsmål :
Foto: PAH-foto
Hva motiverer deg til å jobbe med kunst?
Min motivasjon for å skape kunst er nært knyttet til hvordan jeg forholder meg til livet generelt. Kunst er ikke bare et karrierevalg for meg; det er en naturlig forlengelse av hvordan jeg bearbeider og utforsker verden rundt meg. Jeg drives av et ønske om å utforske spørsmål knyttet til virkelighetens natur, opplevelser av fremmedgjøring i vårt moderne samfunn og tapet av kontakt med forfedres kunnskap. Disse undersøkelsene er ikke bare akademiske; de er personlige reiser som naturlig manifesterer seg gjennom kreativt uttrykk. Selv uten formell utdanning i kunst, tror jeg disse temaene fortsatt ville finne uttrykk i mitt liv. For meg er kunst en måte å forstå verden på – en metode for å bearbeide, forstå og knytte meg til de dypere strømningene i menneskelig erfaring.
Foto: Vegard Kleven
Du jobber med ulike medier som tegning, installasjon, tekstil og performance. Kan du fortelle litt om de ulike mediene? Hvordan henger ideene og det håndverksmessige sammen?
I min kunstneriske praksis jobber jeg med tegning, installasjon, tekstil og performance – ikke som separate disipliner, men som sammenkoblede måter å utforske ideer på. Jeg jobber intuitivt og lar prosessen utvikle seg uten å planlegge teknikken så mye på forhånd. Skisser fører ofte til skriving, og nye materialer dukker opp underveis – som kobbertråd og metallbiter jeg har funnet på gjenbruksstasjoner, som fant sin plass i mine siste tekstilarbeider. Jeg samler materialer, selv om plassen er begrenset – steiner, skjell, arvede tekstiler og bygningsfragmenter venter på å bli en del av fremtidige
prosjekter. Tegning er utgangspunktet mitt – der ideene tar form. Installasjoner lar meg utvide dem inn i rommet og skape sanselige opplevelser. Tekstilarbeid knytter meg til håndverk og forfedres hukommelse, mens performance tilfører en fysisk og tidsbasert dimensjon til arbeidet. Jeg er ikke teknisk utdannet i noe bestemt medium, og jeg syr alltid for hånd. Jeg verdsetter det å jobbe langsomt – det hjelper meg å reflektere over ideene jeg jobber med, både mentalt og fysisk.
Foto: Tor S. Ulstein
Hva lærte du på Asker kunstfagskole som du har bruk for i virket ditt i dag?
Før jeg begynte på Asker kunstfagskole, hadde jeg aldri tegnet med noen forståelse av perspektiv. Faktisk tegner jeg fortsatt ikke med fokus på perspektiv – tegningene mine blir ofte beskrevet som naive, noe som ikke er bevisst, det er bare slik jeg tegner. Men tegneundervisningen på Asker ble raskt min favorittdel. Jeg var aldri den mest teknisk dyktige, men for første gang tegnet jeg ved virkelig å observere objektet eller personen foran meg. Denne observasjonen ga meg en slags mental endring – en form for «perspektiv» – som jeg har tatt med meg inn i andre medier. Det hjalp meg å legge merke til hvordan materialer kan samhandle, og hvordan jeg kan være mer til stede i den kreative prosessen.
Se fler av Esras arbeider på hennes hjemmeside!
