Fagområder

Undervisningen er delt inn i åtte fagområder. Til sammen gir disse en solid faglig innføring i visuell kunst. Skolens fast ansatte faglærere rullerer på å undervise.  Jevnlig gjennom hele studiet engasjeres  også en rekke eksterne kunstnere som underviser i sine spesialfelt.

Elev som klipper

Tegning

Tegning er et grunnleggende verktøy innenfor mange visuelle fagområder, men også et eget uttrykk som står sterkt i dagens samtidskunst. Tegning kan konkretisere tanker og følelser, eller brukes for å gjengi den sansbare virkeligheten. Det første studieåret får studentene en innføring i tegneteknikker og redskaper, og utforskning av disse. De jobber med figuroppbygging og formkonstruksjon, observasjonstegning, anatomistudier, romdannelse og perspektiv, og modellering med lys og skygge. Observasjon og mestring står sentralt. Andre studieår bygger videre på kunnskapen, men med større fokus på utvikling av studentenes eget uttrykk og tegning som selvstendig uttrykksform.

Tegning

Form

God form, slapp form, tredimensjonal form, abstraksjon, figurasjon, skulptur, objekt og installasjon. Målet med formundervisningen er å utvikle egen formsans, ferdighet og bevissthet gjennom å se, forme og vurdere kunstuttrykk i tre dimensjoner. Studentene arbeider praktisk med form gjennom å modellere i leire, forme med tre, gips og plast, og erfarer forholdet mellom materiale, form, kunstnerisk uttrykk og innhold. Det gis også innføring i installasjonskunst samt arkitektur og rom.

Grafikk

Grafikk er et gammelt håndverk med lange tradisjoner. Faget er aktuelt og populært fortsatt. I grafikkperiodene lager studentene fysiske trykkplater som deretter trykkes på papir i en trykkpresse. Forskjellige prosesser og tekniske variabler muliggjør en mengde uttrykk og visuelle åpenbaringer. Undervisningen gir en innføring i teknikker som tresnitt, koldnålsradering og etsninger, og utforsking av akvatint, mezzotint, monotypi, collagetrykk, samt digitale og fotografiske muligheter. Skolen har gode trykkpresser og materialer. Eksperimentering og kreative krumspring er det anledning til. All undervisning i grafikk er uten løsemidler (non-toxic).

Farge

Det første året består blant annet i fortløpende utprøving av ulike materialer og teknikker tilknyttet farge og maleri. Fargeteori gjennomgås i kombinasjon med praktiske øvelser, og det jobbes med akt/figurmaleri, stilleben, landskap og interiør. Studentene oppfordres til å prøve ut forskjellige metoder, malemåter, redskaper og uttrykk for å få en forståelse for maleriets muligheter. De utforsker også fargens rom- og formdannende egenskaper, valør, stofflighet, tekstur og komposisjon. De lærer å preparere ulike maleunderlag, inkludert oppspenning og preparering av lerret på den klassiske måten. Det andre året utvikles og styrkes studentenes kunnskaper og erfaringer, samtidig vinkles oppgavene mot bevisstgjøring med hensyn til innhold og personlig billeduttrykk. Det jobbes blant annet med monumentalmaleri, portrett/selvportrett relatert til kunsthistorien og maleri kombinert med grafikk og avtrykk.

Kamera- og tidsbasert kunst

Fotografi er i seg selv et etablert kunstnerisk medium, men kameraet er et viktig verktøy også i de tidsbaserte uttrykksformene video, animasjon og performance. Gjennom hele studiet er kameraet et viktig verktøy for å dokumentere egne arbeider til bruk i portfolio og i søknader.
Vi starter i første semester med grundig opplæring i bruk av digitalt systemkamera. Dette gir et godt grunnlag for å kunne bruke kameraet til forskjellige formål videre i studiet. I de ulike fagperiodene blir det også undervist i redigeringsverktøy som Adobe Photoshop og Adobe Premiere.

kamerakunst

Fordypning

Mens undervisningen første år er lagt opp med spesifikke oppgaver til hver fagperiode, blir oppgavene friere og åpnere utover i studieløpet. I fjerde semester brukes store deler av tiden til å jobbe med egne prosjekter under veiledning fra lærere og i samtale med medstudenter.
Det er et mål at studentene skal finne fram til sitt eget individuelle uttrykk og hva de ønsker å bruke utdannelsen til. Det jobbes kontinuerlig med å se eget arbeid i historisk så vel som samtidens kontekst. I starten av fjerde semester har studentene en egen fagperiode med gjestelærer som spesielt tar for seg idebasert kunst og metode, og hvordan man kan utvikle og drive framover eget prosjekt.

profesjonalisering

Det gis en innføring i en rekke praktiske ferdigheter som hører til etablering av eget kunstnerisk virke. Studentene lærer å presentere egne arbeider profesjonelt gjennom bilder/portfolio og tekst til søknader og presentasjoner. Gjennom arbeid med egen avgangsutstilling får studentene innsikt i utstillingsvirksomhet, inkludert kuratering, montering og katalogproduksjon. Avgangsutstillingen blir avholdt i samarbeid med en ekstern institusjon, og ikke minst møtet med et publikum utenfor skolen er en viktig erfaring.
Jevnlig henter skolen inn tidligere elever ved skolen til å fortelle om eget arbeid og om veien fra Asker Kunstfagskole til hvordan de jobber i dag.

profesjonalisering

Kunsthistorie

Kunsthistorie handler om kunstens grunnleggende funksjoner. I kunsthistorieperiodene behandles visuell kunst fra ulike tidsperioder og gjennom en mengde verk. Kunstverkanalyse og kunstteori gir studentene et grunnlag for profesjonell kunstforståelse av både tradisjon og fornyelse, samt av ulike synspunkter på hva kunst har vært og bør være, og brudd med nettopp det. Modernisme og samtidskunst er viktig i undervisningen, og arbeidsformen veksler mellom illustrerte foredrag og selvstendig individuelt arbeid. Skolen reiser på studietur til en europeisk storby en gang hvert skoleår, og elevene får da oppleve en rekke viktige verk fra hele historien så vel som samtid.
I tillegg til fagperiodene med kunsthistorie har skolen en fast felles dag hver måned med spesielt fokus på ulike temaer innen samtidskunst.