I grafikkbobla

Det kan være krevende å skulle etablere seg som grafiker etter endt utdanning. Andrea Markussen Andersen (28) og Eirin Jensen (25) fikk mulighet til en måneds arbeidsopphold på Fellesverkstedet Myren grafikk utenfor Kristiansand. Det ga ny giv til arbeidet.

Andrea og Eirin ved siden av hverandre i en sofa i ateliermiljø

Selv om begge har gått på avdeling for grafikk og tegning på khio samtidig, kjente ikke Andrea og Eirin hverandre fra før. Men etter snart fire uker sammen på residency har de blitt godt kjent.

– Man er litt som en alkymist. På jakt etter den helt riktige fargen … 
Eirin Jensen bruker en bred spatel til å blande gul trykkfarge med en anelse rødt. Hun skraper den tykke, seige gulfargen opp, dytter den ned i det røde. Lar spatelen kline de to fargene sammen til blandingen er jevn. Fargen skal valses på den utskårne linoleumsplaten som ligger ved siden av på arbeidsbenken. Så skal den trykkes mot et papir som allerede har fått to runder med ulike farger: dyp fiolett og sjøgrønt. Forhåpentligvis vil det gule harmonere.

Kunstneren Eirin Jensen blander farger med en spatel

Å blande farger er en viktig del av Eirin Jensens prosess.

I etasjen under jobber Andrea Markussen Andersen med en annen grafisk teknikk: litografi. 
– Den baserer seg på at vann og fett frastøter hverandre, forteller Andrea mens hun væter en kalkstein med vann. – Det er en gammel teknikk som kan gi et uttrykk som minner om tegning, med fine valører og variert strek. Ikke så mange driver med dette lenger. Det er gøy å benytte anledningen her på Myren hvor de har et så bra verksted for litografi. 

Kunstneren Andrea Markusen Andersen ved lito-pressa, i ferd med å være litosteinen med en svamp.

Andrea Markussen Andersen bruker oppholdet på Myren til å jobbe med den gamle grafiske teknikken litografi. Her væter hun kalksteinen med en svamp.

VERKSTED OG BOLIG 

Fellesverkstedet Myren grafikk i Vågsbygd ligger vakkert til i grønne omgivelser en ti minutters kjøretur vest for Kristiansand sentrum. Siden 1975 har den gamle gården fungert som kunstnerdrevet grafisk verksted. Den tidligere låven er i dag fylt med grafikkverksteder og atelierplasser for lokale kunstnere. Vegg i vegg finnes også et bolighus for gjestekunstnere. Her holder for tiden Eirin og Andrea til. Et fire uker langt opphold går mot slutten. 
De er på Myren gjennom et gjesteopphold sponset av Asker kunstfagskole, der begge to studerte før de fortsatte utdannelsen på avdeling for materialbasert kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo. Asker kunstfagskole har inngått et samarbeid med Myren. For å støtte tidligere studenter i oppstarten av karrieren gis de tilbud om en måneds opphold som inkluderer bolig og fri tilgang til bruk av verkstedene. I boligen har de to kunstnerne hvert sitt soverom, med felles stue, kjøkken og bad.
– Boligen er koselig, men vi har nesten ikke vært der annet enn for å sove, sier Eirin. – Mest mulig tid blir brukt i de flotte verkstedene vi har tilgang til her. Det er utrolig fint å kunne stå opp om morgenen og kun ha noen sekunders vei til verkstedet! 

Det er tid for lunsj, og vi har slått oss ned i den felles pausekroken. Tubeost og knekkebrød står på bordet. 

 – Man er som i en boble, fortsetter Eirin. – Det betyr mye å få jobbet med grafikk igjen, det føles som ideene og arbeidslysten har demmet seg opp. For min del er dette første gang jeg jobber med grafikk etter at jeg fullførte bachelorgraden på KHiO sist vår.

Kunstner ser på et trykk som nettopp er gått gjennom pressa

Det er viktig at papiret treffer riktig mot trykkplaten når ulike deler av motivet trykkes etter tur.

– Det er det faktisk for meg også, selv om det er hele to og et halvt år år siden jeg var ferdig på KHiO, sier Andrea. – Å få tildelt opphold her var en stor pådriver for å ta opp igjen grafikken. Endelig fikk jeg mulighet til å gjennomføre en ide som har surret og gått i hodet veldig lenge, mens jeg har jobbet med andre ting for å få økonomien til å gå rundt.
Andreas prosjekt handler om møter mellom det som ofte anses som høy og lav kultur. Hun trykker ornamenter fra såkalt «fint» porselensservise på en stor bomullsduk. 
– Det er litt uortodokst å trykke litografi på tekstiler, men det er en viktig del av min prosess å nære de «feilene» eller endringer som kan oppstå underveis. Til dette prosjektet jobber jeg med tre steiner, som i tillegg til på duken også vil trykkes på papptallerkner og papir. 

hvorfor grafikk?

Hva er det som gjør grafikk så spennende å jobbe med? 

– Det er gøy å kunne et håndverk fra bunnen av, sier Eirin. – Det finnes så mange ulike grafiske teknikker. Man kan for eksempel jobbe kraftfullt og direkte som i tresnitt, eller mer intrikat som i koldnål eller etsning. Uansett er grafikk et fag som på den ene siden er omstendelig og hvor man må være presis og fokusert. Men så, når trykkplaten først er produsert, kan man på ganske kort tid lage et stort opplag. Jeg liker godt alle de ulike stadiene i arbeidsprosessen. For min del er jeg spesielt opptatt av farge, det å blande og komme fram til nye fargekombinasjoner.
– Jeg har blitt mer og mer opptatt av verdien i å kunne håndverket grafikk, sier Andrea.  – Spesielt i disse tider hvor bilder så enkelt kan produseres og reproduseres digitalt, føles det viktig at noen fortsatt har kunnskap om hvordan man lager bilder fysisk fra grunnen av. Mange i dag forstår ikke forskjellen på en reproduksjon og et grafisk trykk. De tror det er det samme. Men det er det absolutt ikke! Jeg synes det er viktig å være med på å videreføre faget.  

En uttrukket tegneskuff med en mengde ulike grafiske trykk oppi

Gjestekunstnerne får sin egen skuff til arbeider mens de er på Myren. Andrea har rukket å fylle sin med en mengde småtrykk laget under oppholdet.

BY ELLER LAND?

Begge sier at målet er å kunne jobbe med kunst på jevnlig basis.
– Man trenger ikke nødvendigvis å bli berømt, men å ha mulighet til å både produsere og vise kunsten sin for et publikum, er et mål, sier Andrea. Utfordringen er at man også skal ha en inntekt som kan betale regningene.

Spesielt i de første årene etter endt utdanning er det en krevende balanse å få tid til alt, det er noe de fleste kunstnere erfarer. Med et verkstedsbasert fag hvor man er avhengig av store, tunge og kostbare presser, kan det være ekstra utfordrende. 

Dere bor begge to i Oslo. Har dere vurdert å flytte til et mindre sted med lavere boutgifter?
 

– Det er klart jeg har vært innom tanken i løpet av oppholdet her, svarer Eirin. – Tenk å bare kunne fortsette å jobbe i verkstedene på Myren! Jeg er vokst opp på et lite sted og ser mange positive sider ved å bo et annet sted enn i de største byene. Jeg tror for eksempel det kan være lettere å få gjennomført prosjekter, at det kan være større samhold mellom de som bor der. Samtidig er det mange fordeler med å bo i en stor by også. Og utfordringene med å balansere kunst og annet, økonomisk innbringende arbeid vil man jo ha uansett hvor man slår seg ned.  

Eirin og Andrea studerer et trykk

– Dette ble jo kjempefint! Andrea tar en kikk på de nyeste trykkene i Eirins prosjekt.

Andrea, som er født og vokst opp i Oslo, vil fortsette å bo i byen. 

– Jeg setter pris på et større mangfold av miljøer man kan manøvrere mellom. Men nettopp fordi det er såpass krevende å etablere seg, er det verdifullt med et opphold som dette her på Myren.  Her finnes verksteder til nær sagt alle grafiske teknikker, både høytrykk, dyptrykk og plantrykk.

Også andre steder i landet finnes det gode grafikkverksteder hvor man kan leie seg inn. Kriteriene for hvem som kan få tilgang, varierer, men felles for de fleste er at det kreves kurs eller utdanning.
For Eirin og Andrea er det aktuelt å etter hvert søke medlemskap i Norske Grafikere. Organisasjonen, som fungerer både som et faglig og sosialt fellesskap for grafikere, driver også Norske Grafikeres Verksted, hvor man kan leie seg inn også uten å være medlem. Det blir en fin mulighet når de kommer hjem til Oslo, er de to kunstnerne enige om.

TIDEN PÅ ASKER KUNSTFAGSKOLE

De pakker sammen lunsjen og gjør seg klare til neste arbeidsøkt. Eirin skal trykke noen flere versjoner av landskapsmotivet hun holder på med, og Andrea skal bearbeide litosteinen videre.  

Det begynner å bli en stund siden dere var studenter på Asker kunstfagskole. Hva betydde tiden der for dere?  

Andrea svarer først: 
– For meg betydde det mye å gå på en forholdsvis liten skole med mulighet for tett oppfølging av lærerne. Hver og en av studentene i klassen min fikk skreddersydd oppfølging ut fra hva de ville med utdanningen. Spesielt i siste semester da mange skulle søke på skoler, var det verdifullt. Det var flere som kom inn der de ville, enten de ønsket å drive med kunst, design eller arkitektur. 
– Ja, den tette oppfølgingen fra lærerne var veldig bra, samtykker Eirin. – Det var også viktig å bli introdusert for så mange spennende nye fag og teknikker. Før jeg begynte på Asker kunstfagskole, trodde jeg at det var maleri jeg skulle drive med i framtiden. Men da jeg ble kjent med alle mulighetene innenfor grafikk gjennom den dyktige læreren på Asker, falt jeg veldig for det. Grafikk har blitt mitt hovedmedium. Forhåpentligvis kommer det til å fortsette å være det. 
Les mer om å søke på Asker kunstfagskole her.

Lite, grafisk trykk med motiv av en reke

For å få noen pauser fra sitt omfattende hovedprosjekt, lager Andrea noen mindre og raskere motiver innimellom. Her er en reke som ble svært populær. – Jeg har solgt flere allerede.

Neste frist for å søke opphold på Fellesverkstedet Myren grafikk er 10. juni 2025. 

Se flere av Andreas arbeider på hennes instagramkonto.
Se flere av Eirins arbeider på hennes instagramkonto.